Jeg har begynt å gå mer igjen – ikke som trening, men som en bevisst del av reisen mot VM. Det gir både ro, energi og bedre flyt i kroppen. Kanskje du også kjenner deg igjen?
Det enkle som faktisk virker – og hvorfor jeg gjør det med vilje nå
Gåturer.
Så enkelt at det nesten blir glemt.
Jeg har alltid visst at det gjør meg godt – både fysisk og mentalt. Likevel har det blitt skjøvet til siden når fokuset har vært på trening, progresjon og sceneklarhet.
Nå er jeg tilbake til det. Ikke som et tillegg for å "fylle på", men som en bevisst og viktig del av reisen min mot VM i Bachata 2026 – og mot en kropp jeg trives i.
For selv med gode rutiner og mye trening, har jeg kjent på noe mange opplever: Vekten står stille. Jeg gjør mye riktig, men det skjer ikke fort nok.
Og svaret? Det er ikke nødvendigvis mer av det tunge.
Noen ganger er svaret lettere.
Gåing bryter platået – uten å bryte meg ned
Et platå er når fremgangen stopper opp – selv om du gjør “alt riktig”.
Kroppen tilpasser seg. Forbrenningen flater ut. Du står stille, og vet ikke helt hva mer du kan gjøre.
Mer trening eller mindre mat kan faktisk gjøre vondt verre.
Men å legge inn 30–60 minutter med rolig gåing gir en ekstra forbrenning på 200–350 kalorier – uten å stresse kroppen. Det er bevegelse, ikke slit.
Det føles som å åpne et vindu. Kroppen slipper taket litt.
Og det gjør en forskjell.
Jeg har alltid elsket å gå
Tankene startet i Spania:
Hvorfor går jeg alltid litt ned i vekt der – og opp igjen når jeg kommer hjem?
Jeg spiser lettere, drikker mer vann, kanskje sover jeg bedre.
Men én ting er helt tydelig: Jeg går mer.
Uten bil, går jeg til dans, butikk, venner – og det blir fort en time eller mer hver dag, uten at jeg tenker over det.
Her hjemme er det lett å bli stillesittende. Så nå har jeg bestemt meg for å ta tilbake det jeg egentlig alltid har likt: å gå. Bevisst.
I går snakket jeg med en venninne om dette. Hun sa: “Du er inne på noe.”
Hun hadde merket det samme – at gåing hjelper, og at stress kan stå i veien for vektnedgang.
Vi snakket om hvordan stress bremser kroppen, og hvordan gåing virker motsatt: Det regulerer, demper og åpner opp.
Hun ga meg flere gode tips også – men de får vente til et eget innlegg om kosthold og hverdagsvalg.Tankene startet i Spania:
Gåturer senker stress – og det merker jeg
Når vi trener mye, lever målrettet og har forventninger (fra oss selv og andre), stiger kortisolnivået – og kroppen går i beredskap. Vektnedgang blir vanskeligere.
Men når jeg går – særlig ute, i ro og natur – skjer det motsatte.
Pusten roer seg. Nervene lander.
Jeg kjenner at kroppen får tillit nok til å slippe.
Forskning viser faktisk det samme: Gåturer i naturen bidrar til å senke kortisolnivået og aktivere det parasympatiske nervesystemet – det som gir kroppen ro, hvile og balanse.
Jeg prøver noe nytt – kroppen svarer
Jeg har begynt å starte dagen med en gåtur. Ikke hver dag, men ofte nok til å merke forskjellen.
Det er nytt for meg i VM-prosessen – og det føles godt.
Og viktigst av alt: Dette er ikke noe jeg gjør i stedet for alt det andre.
Det er noe jeg legger til – som støtter helheten.
Et enkelt grep som utfyller dansetreningen, styrkeøktene, hvilen og fokuset på kosthold.
Særlig når jeg går i naturen. Det er som om kroppen lander litt mer, og tankene finner plass.
Fuglesang. Trær i bevegelse. Morgensol gjennom bladene.
Larvik har så mye variert natur – hav, skog, stier.
Det finnes alltid et sted å gå, uansett om jeg trenger ro, utsikt eller bare luft. Dette handler ikke om å prestere mer. Det handler om å gi kroppen noe som gir mer tilbake.
Gåturer gir meg energi – i stedet for å ta
På treningsfrie dager bruker jeg gåturer som aktiv hvile. Det setter i gang sirkulasjonen, støtter restitusjon – og gir meg ny energi.
Det er bevegelse uten press. Og det hjelper meg å være mer til stede – ikke bare i hodet, men i hele kroppen.
Det gir også mental klarhet
Dette handler ikke bare om kalorier. Det handler om hverdagsro. Refleksjon. Å komme tilbake til seg selv. Når jeg går, får jeg tenkt. Sortert.
Jeg husker hvorfor jeg gjør dette – og valgene jeg tar etterpå, blir ofte litt bedre. Både med mat, søvn og hvordan jeg snakker til meg selv.
Det enkle som gjør helheten komplett
Så nei – det handler ikke om å gjøre mer. Det handler om å gjøre rom for noe som allerede virker. Noe så enkelt at vi ofte glemmer det.
Jeg har alltid visst det. Jeg har bare ikke alltid gjort det bevisst.
Nå gjør jeg det. Med vilje. Og kroppen min takker meg for det.
Hva med deg?
Har du kjent forskjell på hvordan du har det – i kropp eller hode – når du får gått mer i hverdagen?
Er det noe enkelt du har lyst til å hente tilbake?
Del gjerne – jeg leser alt. Kanskje vi kan inspirere hverandre.
Klem
Amelia
